Bokmålsordboka
crêpe 1, crepe 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en crepe | crepen | creper | crepene |
| en crêpe | crêpen | crêper | crêpene |
Uttale
kreppOpphav
fra fransk; av latin crispus ‘krøllete’Betydning og bruk
tynt tøy (2, 1) med krusete overflate eller hardtvinnet garn (1) med knudrete overflate;
Eksempel
- luftige plagg i crêpe, chiffon og silke